Forbonde- og Lasskjører Unionen

Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU) samler og bevarer den unike lasskjørertradisjonen – en levende del av Nordens kulturarv. Gjennom årlig vinterturer til Rørosmartnan, aktivt kulturarbeid og pågående forskning sørger FLU for at kunnskapen, historien og fellesskapet rundt tradisjonen ikke bare bevares, men også videreføres for framtiden.

Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU)

Forbonde- og lasskjørertradisjonen er en unik del av vår nordiske kulturarv. I århundrer var vinteren selve livsnerven for handel og transport i Norden – når snø, is og kulde gjorde det mulig å frakte varer med hest og slede langs vinterveier og over islagte sjøer. Før hjulveiene kom på 1800-tallet, ble opptil 80 % av all landtransport utført på denne måten. Lasskjørerne var dermed avgjørende for både overlevelse og utvikling i et veiløst samfunn.

FLU ble stiftet i 2012 for å samle og videreføre denne tradisjonen. Unionens formål er å bevare og formidle historien, kulturen og kunnskapen som gjennom generasjoner har blitt overført muntlig og praktisk. Medlemmene består av åtte ideelle foreninger som hvert år holder tradisjonen levende ved å kjøre med hest og slede til Rørosmartnan, slik det alltid har vært gjort.

Unionens øverste organ er den årlige Forbonde-riksdagen – et levende uttrykk for fellesskapet, engasjementet og stoltheten over å bære lasskjørernes arv videre til nye generasjoner.

Tradisjon i bevegelse: bevart og videreutviklet gjennom forskning, kulturarbeid og sterke partnerskap

Røros bergstad står på UNESCOs verdensarvliste, sammen med det historiske området Circumferensen og de gamle vinterveiene fra Sverige til Røros. FLUnionen stöttas och samarbetar med Røros Martnan.

FLUs 8 medlemsforeninger

Fron Lasskjørerlag

Froningene er et følge på 8 ekvipasjer som følger historiske ferdselsårer fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Røros. De tilbakelegger imponerende 33 mil med hest og slede etter den gamle vinterleia som var en viktig handelsvei på 1800-tallet. Det var spesielt kornvarer, skinn, redskap og utstyr til verket som ble kjørt over fjellet, og fra Gudbrandsdalen kom det i tillegg mange hester.
Dalarna Femund Forkjørerforening

Dalarna Femund Forkörerforening er en svensk-norsk forening som jobber for å bevare, levendegjøre og utvikle forbondekulturen i Norden. De starter sin vintertur fra ulike steder i Sverige hvert år.
Hedemarken Lasskjørerforening

Hedemarken Lasskjørerforening har tatt turen til Rørosmartnan de femten siste årene. Bygg og erter lastes opp sammen med diverse andre varer på garder på Hedmarken. Ved Mjøsas bredder møtes lasskjørerne på Norges eldste, rene potetspritbrenneri som fortsatt er i drift, Atlungstad brenneri som faktisk er jevngammelt med martnan (etablert i 1855).
Föreningen Forbonden Klövsjö

Föreningen Forbonden Klövsjö hadde sin første tur til Rørosmartnan i 1981, og det var denne foreningen som tok opp igjen denne historiske tradisjonen. Kløvsjø gjennomfører sin vintertur til martnan med 10-12 ekvipasjer. De starter i Kløvsjø tirsdag før martnasuka og følger de gamle forveiene på ca 20 mil til Røros.
Ferden går over mange sjøiser, og i tettstedene ringer kirkeklokkene når forbøndene ankommer.
Trøndelag Lasskjørarlag

Trøndelag Lasskjørerlag følger leia oppover Gauldalen til Rørosmartnan hvert år. Kjørelengdene daglig ligger fra 2,5 -3,5 mil og tar 10 – 12 timer. I 2025 kjørte de fra Ravnkloa i Trondheim, men som regel er det fra Singsås fellesturen starter.
De vanligste varene som ble fraktet opp Gauldalen var høy og havre til buskap, salt, mel, tørrfisk og sild i tillegg til bestilte varer fra Røros.
Selbu Lasskjørerforening

6 hesteekvipasjer tar turen fra Selbu etter ruta som lasskjørerne brukte for mer enn 100 år siden, da kvernsteinshandelen utgjorde et betydelig innslag i Rørosmartnan.
Selbyggene kjører etter den gamle leden over fjellet og starter fra Østerungen i Selbu. Ferden går over fjellet Bringen og rett sørover til Grønset og Gåre i Haltdalen. Turen fortsetter opp Gauldalen, gjennom Ålen og Glåmos før de ankommer Røros den nest siste tirsdagen i februar.
Nord-Østerdal Lasskjørerlag

Lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal har tatt turen med hest og slede hvert år siden 1993, med følger som kjører både fra Rendalen og Folldal. Nord-østerdølene representerer tidsepoken fra før jernbanen kom på 1800-tallet. Mange turer med køl-lass har blitt kjørt på denne strekningen i forbindelse med Røros Kobberverk.

Fellesturen for våre naboer i sør starter fra Tynset søndag før åpningsdagen på Rørosmartnan, og de kan være opp til 30 ekvipasjer i følget!
Hestkjørere fra Tydal

Hestefølget som kjører fra Tydal til Rørosmartnan legger ut på sin 28. tur over fjellet til Rørosmartnan 2026. Hestekjørerne fra Tydal teller inntil ti ekvipasjer og starter ferden i Stuggudal. De følger deler av den gamle ferdselsleia over Langen og Rien og videre over Aursundsjøen, over til Hitterdalen og ned på Hittersjøen til Røros.

Lær mer om tradisjonen

Lasskjørertradisjonen er en levende del av vår nordiske kulturarv.
Gjennom århundrer var vinteren den viktigste transportåren i Norden. Med hest, slede og islagte veier ble varer fraktet over store avstander, og lasskjørerne var avgjørende for samfunnets utvikling. I dag føres denne arven videre gjennom Forbonde- og Lasskjørerunionen, som bevarer kunnskapen og holder tradisjonen levende.

Tradisjon, kultur og kunnskap

Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU) samler og bevarer lasskjørertradisjonen – en levende del av nordisk kulturarv. Vi holder tradisjonen i live gjennom årlige reiser til Rørosmartnan, kulturarbeid, forskning og kunnskapsoverføring til nye generasjoner.
Lasskjøring var i århundrer selve grunnlaget for handel og samferdsel i Norden. Når is og snø la seg, åpnet vinterveiene og gjorde det mulig å frakte varer over store avstander. Med hest og slede ble mat, jern og andre varer transportert mellom gruver, byer og kyst.
Røros bergstad står på UNESCOs verdensarvliste, sammen med det historiske området Circumferensen og de gamle vinterveiene fra Sverige til Røros. Vinterveiene var livsviktige ferdselsårer i et veiløst samfunn, og i dag holdes tradisjonen levende når lasskjørere og forbønder ankommer Rørosmartnan med hest og slede – slik de gjorde for hundrevis av år siden.
Hesten var samfunnets motor, og sleder og vogner var de viktigste transportmidlene. Sammen utgjør de både et materielt kulturminne – seletøy, sleder og utstyr – og et immaterielt kulturminne i form av kunnskap, ferdigheter og tradisjoner overført mellom generasjoner.
Lasskjørertradisjonen er både et stykke levd historie og en kilde til ny kunnskap. Gjennom forskning, kulturarbeid og formidling kan vi forstå hvordan samfunn, handel og hverdagsliv fungerte før moderne infrastruktur. Ved å bevare tradisjonen gir vi kommende generasjoner innsikt, identitet og stolthet over en unik kulturarv.